Luftløk

Vi tilbyr nå seks sorter luftløk, og de er ganske forskjellige med hensyn til avlingsmengde, hvordan luftløkene vokser og hvor sterke de er mot rustsopp. Prøv dem og se hvilken som passer best der du bor!

Hybrid og vandrende “vårløk”

Luftløk (Allium x proliferum) er hybrider mellom vanlig kepaløk (Allium cepa), dvs. gul-, rød-, sjalott- og salatløk, og vårløk (Allium fistulosum). Disse to artene har vært dyrket side om side i hundrevis av år, og det har dermed oppstått hybrider som så er blitt spredt gjennom bruk. De danner av og til blomster, men så vidt vi vet er frøene sterile. Så det er vegetativ formering som gjelder og som gir denne plantetypen sin karakter. Planten er artig og lettvint å holde på med, siden det bare er å sette toppløkene og så ordner den seg selv. Den brukes best på samme måte som vårløk så lenge den er frisk og fin. De stenglene som danner toppløk blir, på samme måte som hos vårløk, stiv og lite brukbar som mat.

På engelsk heter den bl.a. Egyptian onion, Tree onion og Walking onion. Det siste fordi den blir topptung etterhvert og bøyer seg ned. Da setter toppløkene ofte røtter, og slik kan planten vandre rundt i hagen din med en hastighet på ca 0,5 m/år.

Variasjoner

Det finnes antagelig tusenvis av hybrider i omløp i verden, men mange er nok gått ut av bruk ettersom færre dyrket mat selv. De vi har stammer for det meste fra nettverket omkring genressurssenteret i Nibio, de tidligere planteklubbene (nå foreningen Kvann). Hvorvidt det er et poeng å utvikle nye varianter, gjenstår å se. Det er i hvert fall interessant å ta vare på de som allerede finnes i Norden og teste disse i ulike regioner.

Tre sorter og motstandsdyktighet mot rustsopp

Her er en sammenligning av 3 av sortene slik de oppfører seg i Maridalen (Oslo), fra venstre i begge bilder: ‘Sunnfjord’, ‘Randaberg’ og ‘Dømmesmoen’ (Denne har vi fått vite stammer fra samlingene på Dømmesmoen i Grimstad, men de sier derfra at de ikke kjenner navn eller opprinnelse på noen av sortene de har. Vi har bare begynt å kalle den slik, så får eventuelt en framtidig genanalyse oppklare situasjonen).

Venstre bilde er fra 07.juli og det til høyre fra 31.juli. ‘Sunnfjord’ er den mest riktgivende, men er til gjengjeld ødelagt av rustsopp mot slutten av juli. Så gradvis bedre over til ‘Dømmesmoen’, som er mindre produktiv, men til gjengjeld holder seg brukbar hele sommeren og er svært sterk mot rust.

Toppløkenes vekstform

Som du kan se av bildet over artikkelen, oppfører toppløkene seg også forskjellig. ‘Dømmesmoen’ skiller seg ut ved å skyte skudd fra alle løkene samtidig og ganske tidlig. ‘Sunnfjord’ prioriterer én løk, og det fører til at den lettere får flere “etasjer”. Derav det alternative navnet på planten: Etasjeløk. Noen kaller den også pensjonistløk, fordi man slipper å bøye seg for å plukke toppløkene.

Vi har som nevnt en fjerde sort som er fra Odalen. Den har foreløpig ikke vokst i hagen på Sørbråten gård, men på Snippen ca 100 m høyere. Her er det ganske annerledes lokalmiljø, så det ga ikke mening å ta den med i sammenligningen over. Men den virker veldig lovende, så vi får se til neste år.

‘Odalen’ på Sørbråten i Oslo

Vårt utvalg av luftløksorter:

Sist oppdatert 2023-11-09 av Bi-O

Legg igjen en kommentar